Statistikk
Forbruksgjeld i Norge – statistikk og nøkkeltall
Nordmenn hadde samlet 178,4 milliarder kroner i forbruksgjeld (usikret gjeld) i september 2026, ifølge Gjeldsregisteret. Av dette er 140,5 milliarder rentebærende – forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld som koster låntakeren renter hver måned.
- ✓ Ett søk — svar fra flere banker
- ✓ Du velger selv om du går videre
- ✓ Helt gratis og uforpliktende
Hos enkelte banker kan refinansiering strekkes til 15 år. 800 000 kr / 15 år er en øvre ramme, ikke en garanti. Faktisk løpetid avhenger av gjelden som samles og banken som vurderer søknaden.
Flere banker på ett søk · gratis og uforpliktende
Estimat beregnet med ca. 11 % effektiv rente (inkl. typiske gebyrer). Endelig rente fastsettes individuelt av kredittyter.
Nøkkeltall for september 2026
*Gjeldsregisteret opplyser at endringer i antall personer fra måned til måned dels skyldes justering av rapporteringen fra enkelte aktører, ikke bare faktiske endringer i folks gjeld.
Kilde: Gjeldsregisteret AS, nøkkeltall per september 2026.
Slik har forbruksgjelden utviklet seg
Samlet forbruksgjeld Rentebærende gjeld
Kilde: Gjeldsregisteret AS, nøkkeltall per september 2026.
Den rentebærende forbruksgjelden, den delen låntakerne faktisk betaler renter på, nådde en topp på 142,3 milliarder kroner i februar 2026 og falt gjennom våren til 137,2 milliarder i juni. Siden har den steget tre måneder på rad: til 137,6 milliarder i juli, 139,6 milliarder i august og 140,5 milliarder i september. Den samlede forbruksgjelden har vokst gjennom perioden, fra rundt 168 milliarder for to år siden til 178 milliarder i dag.
Juli-oppgangen kom i den delen av gjelden som består av nedbetalingslån. I august kom rundt to tredjedeler av veksten fra forfalt kredittkortgjeld, resten fra forbrukslån. I september var det nesten bare kortgjelden: den rentebærende kredittkortgjelden økte med 0,8 milliarder, nedbetalingslånene med 0,1 milliard. Vi har gått gjennom august-tallene og hva de betyr for deg.
Mønsteret er kjent fra tidligere år: forbruksgjelden faller i juni, stiger igjen i juli, og kortregninger fra ferien som ikke innfris ved forfall blir rentebærende utover høsten.
Hva betyr tallene?
Samlet forbruksgjeld er all usikret gjeld nordmenn har — forbrukslån, kredittkortgjeld og annen kreditt uten pant i bolig eller bil. Boliglån og billån er ikke med.
Rentebærende gjeld er den delen det faktisk løper renter på: forbrukslån under nedbetaling og kredittkortregninger som ikke ble betalt innen fristen.
Ikke-rentebærende gjeld, differansen på 37,9 milliarder kroner, er i hovedsak kredittkortbruk som ennå ikke har forfalt. Bruker du kortet og betaler hele regningen i tide, er du med i denne statistikken uten å betale én krone i renter.
Skillet er viktig: overskrifter om «178 milliarder i forbruksgjeld» høres dramatisk ut, men det er de 141 rentebærende milliardene som koster norske husholdninger renter hver måned.
Den ikke-rentebærende delen er nå på det høyeste nivået i serien vi viser. Dette er kredittkortbruk som ennå ikke har forfalt. Betales fakturaene i tide, koster den ingenting. Betales de ikke, flyttes beløpet over i den rentebærende delen av statistikken måneden etter.
Nedbetalingslån eller kredittkortgjeld?
Nedbetalingslån Rammekreditt (kredittkort)
Seriene summerer ikke helt til totalen på 178,4 mrd.: differansen (ca. 0,7 mrd.) er i hovedsak faktureringskort, som ikke vises i grafen.
Kilde: Gjeldsregisteret AS, nøkkeltall per september 2026.
Forbruksgjelden består av to hoveddeler: nedbetalingslån (klassiske forbrukslån med fast nedbetalingsplan) og rammekreditt, i praksis kredittkort. I september 2026 utgjorde nedbetalingslån 98,1 milliarder kroner og kredittkortgjelden 79,6 milliarder. Over de siste to årene har begge delene vokst: nedbetalingslån fra 92,3 til 98,1 milliarder og kredittkortgjelden fra 75,0 til 79,6 milliarder.
Hvor mye skylder hver enkelt?
Fordeler vi den rentebærende gjelden på de som faktisk har slik gjeld, blir snittet om lag 123 000 kroner per person (140,5 mrd. delt på 1 145 283 personer).
Snittet skjuler store forskjeller: mange har bare en kredittkortsaldo på noen tusen kroner, mens andre betjener forbrukslån på flere hundre tusen. Vil du vite hvor du selv står, kan du sjekke din egen gjeld gratis — det påvirker ikke kredittscoren din.
Hva koster forbruksgjelden?
Den vektede gjennomsnittsrenten er 13,93 % på forbrukslån og 17,92 % på kredittkortgjeld (Gjeldsregisteret, september 2026). Kredittkortgjeld er altså den dyreste gjelden folk flest har, og forskjellen på de to rentene er en av hovedgrunnene til at mange samler kredittkortgjeld og smålån i ett lån: flyttes gjelden fra kortrente til lånerente, faller kostnaden, selv før man forhandler. Vil du se hva det utgjør for din egen gjeld, kan du regne ut hva du kan spare. Snittrenten på forbrukslån er også standardrenten i forbrukslånskalkulatoren, så du kan se hva den betyr for et konkret lånebeløp.
Hvorfor viser ulike kilder ulike tall?
Norge har tre gjeldsinformasjonsforetak med konsesjon: Gjeldsregisteret AS, Norsk Gjeldsinformasjon AS og Experian Gjeldsregister AS. Alle henter data fra finansforetakene, men publiserer statistikk med litt ulike definisjoner — blant annet i behandlingen av medlåntakere og hvilke dato-snitt som brukes. Derfor kan «forbruksgjelden i Norge» avvike med noen hundre millioner mellom kildene, uten at noen av dem tar feil.
Tallene på denne siden er hentet fra Gjeldsregisteret AS sine offisielle nøkkeltall, og vi oppgir alltid register, måned og definisjon. Skal du sammenligne tall over tid, må de komme fra samme kilde — denne siden bruker samme serie hele veien. Vi har også en egen guide om hva Gjeldsregisteret er og hvorfor det finnes.
Ofte stilte spørsmål om forbruksgjeld
Hvor mye forbruksgjeld har nordmenn?
Nordmenn hadde 178,4 milliarder kroner i samlet forbruksgjeld ved utgangen av september 2026, ifølge Gjeldsregisteret. Av dette var 140,5 milliarder rentebærende.
Hva er gjennomsnittlig forbruksgjeld i Norge?
Om lag 123 000 kroner per person med rentebærende gjeld (september 2026). Snittet dekker over store forskjeller, fra små kortsaldoer til store forbrukslån.
Hvor mange har forbrukslån eller kredittkortgjeld i Norge?
Rundt 1,1 million personer hadde rentebærende forbruksgjeld i september 2026, ifølge Gjeldsregisteret. Langt flere er registrert med usikret kreditt totalt, men uten at det løper renter på den.
Er forbruksgjelden i Norge økende eller synkende?
Den rentebærende gjelden falt fra 142,3 milliarder i februar 2026 til 137,2 milliarder i juni, og har siden steget tre måneder på rad: 137,6 milliarder i juli, 139,6 i august og 140,5 milliarder i september. Den samlede gjelden var 178,4 milliarder i september 2026, om lag 10 milliarder høyere enn to år tidligere. Utviklingen går ikke i én retning måned for måned.
Hva er forskjellen på rentebærende og ikke-rentebærende gjeld?
Rentebærende gjeld er lån og forfalte kortregninger det løper renter på. Ikke-rentebærende er i hovedsak kredittkortbruk som ennå ikke har forfalt — betaler du regningen i tide, betaler du ingen renter.
Hvorfor viser ulike nettsteder ulike tall for forbruksgjelden?
Tre foretak har konsesjon til å publisere gjeldsstatistikk, og de bruker litt ulike definisjoner. Tall må derfor alltid sammenlignes innenfor samme kilde. Denne siden bruker Gjeldsregisteret AS gjennomgående.
Kilder og oppdatering
Kilde: Gjeldsregisteret AS, offisielle nøkkeltall (XLSX), per september 2026. Renteangivelsene er vektede gjennomsnitt slik Gjeldsregisteret publiserer dem. Sist oppdatert: . Siden oppdateres månedlig når nye tall foreligger.
Se hva din egen gjeld koster
Sammenlign tilbud fra flere banker på ett søk – så ser du den effektive renten og hva du faktisk kan spare på å samle dyr gjeld. Gratis og uforpliktende.
Sammenlign tilbudEtt søk · gratis og uforpliktende